Om Google Scholar
Google scholar er en gratis søkemotor som søker etter indekser og full tekst fra vitenskapelige tekster, slik som bachelor-oppgaver og master-oppgaver. Å finne stoff er ganske kjapt og enkelt, og det er lett å sortere i forhold til års-tall og derfor relevanse.Det avanserte søke-verktøyet er ganske omfattende, og om du vet hva du leter etter vil du ganske enkelt finne det. Dette er en stor fordel å kunne gjøre ettersom det er så mye informasjon å gre seg igjennom. Men det hadde kansje vært fint med et sorteringssystem som er videre enn bare tid etter at du har utført et søk.
Google scholar er et kjapt og enkelt verktøy for å finne informasjon raskt om et tema du leter etter. Hva som eventuelt ikke er så enkelt er å finne det på riktig språk. Du kan begrense språkene noe, men det finnes ingen måte å søke i artikler bare på norsk for eksempel, i hvert fall ikke som vi kunne finne. Hvis denne instillingen er på google scholar er den vanskelig å finne å derfor ikke så brukervennlig.
Det er kansje enklere å finne informasjon om du vet hva du leter etter enn om du famler i blinde.
Google Scholar inneholder en rekke forskjellige ting, som master-og bachelor-oppgaver som tidligere nevnt, men også nettsider som regnes som "vitenskapelige" og linker til artikler som er bak en såkalt "Paywall" som du må betale for å lese i sin helhet, og hvor du da bare har tilgang på sammendraget av den vitenskapelige artikkelen, med mindre du betaler for å se den i sin helhet.
Scholar inneholder også noen lov-dokumenter, og har et ekstensivt arkiv om USAs sin lov-historie, helt fra 1950.
Et annet problem er muligens mengden informasjon man finner. Det er vanskelig å plukke ut hva man trenger fordi det er så mye der. Man må også utddøve en mengde kildekritikk, siden dette er artikler og bachelor/master-oppgaver som er skrevet av studenter, og er derfor ikke med sikkerhet riktig og korrekt. Vi ville ikke brukt det som en hovedkkilde sånn helt uten videre.
Google scholar har også problemer som spam, treg oppdatering, lav kvalitet på stoff, vanskeligheter med å få nye artikler til å komme frem, og ikke minst, de har ingen kvalitets-screening, som vil si at alt mulig ikke-vitenskapelig kan fremdeles havne på google scholar, selv om de ikke er vitenskapelige.
Bøker eller Møteplass: Kasssering og Samlingsutvikling i en ny tid
Hovedpoenget i bacheloroppgaven Bøker eller møteplass- Kassering og samlingsutvikling i en ny tid (2016) er at biblioteket skal være en møteplass, og for at det skal fungere som møteplass må kassering være en faktor.
Studentens problemstilling går ut på se på endringen i §1 i folkebibliotekloven. Denne endringen er som følger: "Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet." er nå blitt til "Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Studenten tar også for seg endringen fra: "Virksomheten skal være utadrettet, og tilbudene skal gjøres kjent." til
"Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt."
Folkebibliotekloven har et stort fokus på at samlingen i et bibliotek skal være av høy kvalitet, allsidig og aktuell. Studenten kommer fram til at kassering er en viktig prosess for å få til dette.
Studenten bak bacheloroppgaven tar for seg et kasseringseksempel som viser hvordan man kan jobbe med kassering. Hun valgte å ta for seg «Buskerudgeriljaen». Det er et kasseringsprosjekt opprettet av Buskerud fylkesbibliotek. Formålet deres er å hjelpe bibliotek å kassere på en fornuftig og god måte. Buskerudgeriljaen består av tre personer fra fylkesbiblioteket i Buskerud. Gruppen ble opprettet da fylkesbiblioteket fikk en forespørsel fra en av de ansatte der om hjelp til å gå igjennom samlingen ved biblioteket.
Buskerudgeriljaen bruker retningslinjer for kassering som de fant i en håndbok skrevet av et utvalg som het Texas State Library and Archives Commission. De retningslinjene blir forkortet til CREW. Det står for kontinuerlig gjennomgang, evaluering og kassering av samlingen. Utvalget mente det var viktig å kassere litt hele tiden for å opprettholde en vital og levedyktig samling. Buskerudgeriljaen kaller seg for en «gerilja» fordi de ønsker å rykke ut, aksjonere, sette fokus på et tema og lage stunts. De går igjennom samlingen til et bibliotek før kassering sammen med de som jobber der. Hvis de ansatte ved et bibliotek ønsker å få besøk av denne gruppen, så må de be på besøk. Buskerudgeriljaen kan brukes av alle bibliotek i Norge.
Studenten intervjuet ansatte på noen bibliotek om hvordan det hadde vært å få besøk av dem. Reaksjonene var noe delt, men for det mest positive. De ansatte var fornøyde med besøket når kasseringen ble forankret i personalet. Når den ikke ble det, så ble det nemlig kassert bøker med stor lokal forankring. Det ble kassert referansebøker som ikke ble utlånt, men som ble brukt som oppslagsverk. Det viser at de ikke burde kassere kun ut ifra utlånstallene. En journalist mener at Buskerudgeriljaen kasserer for mye. Han ble invitert med for å se geriljaen i aksjon. Lederen for prosjektet observerte at journalisten ville helst sette litteraturen og formidlingen i høysetet. Han hadde et tradisjonelt syn på hva kjerneoppdraget til folkebiblioteket er.
Konklusjonen vår er at denne oppgaven kunne ha vært mer kort og konsis. Studenten bak hadde sett for en problemstilling der hun så på kassering og samlingsutvikting i en ny tid, men det meste av oppgaven var en introduksjon og en god del om ett enkelt kasseringseksempel. Selv om dette eksempelet var interessant, så burde studenten kanskje ha skrevet om litt mer enn det.
